
Gambler med folks liv og helse
Foreløpige tall fra Arbeidstilsynet viser at det i fjor omkom 28 personer i arbeidsulykker, 14 av dem i bruk av traktor, anleggsmaskin eller landbruksmaskin.
Hans Christian Trøseid i HC Trafikkompetanse AS på Kongsvinger er forskrekket over at enkelte arbeidsgivere dropper å sende de ansatte på sikkerhetskurs.
- Skremmende
- Det er snakk om utrolig flinke folk, som etablerer en bedrift og ansetter folk – og så glemmer de eller synes ikke de har tid til å sende dem på sikkerhetskurs. Det som er så viktig!
Heldigvis gjelder det ikke alle, skynder Trøseid seg å tilføye. Han synes imidlertid at det er skremmende at det i det hele tatt finnes arbeidsgivere som ikke er bevisste sitt ansvar.
- Jeg kjenner til flere yrkesutøvere som ikke innehar de kurs og den opplæringen som kreves i henhold til arbeidsmiljøloven.
Skal kartlegge risiko
Av de 14 omkomne var åtte arbeidstakere i til sammen sju trafikkulykker i tillegg til seks arbeidstakere som omkom i arbeidsulykker med kjørbart arbeidsutstyr, viser en rapport fra Arbeidstilsynet.
Fem av arbeidstakerne som omkom ved bruk av kjøretøy eller kjørbart arbeidsutstyr var registrert i næringen transport og lagring, fem i bygge- og anleggsvirksomhet, tre i jordbruk og én i forretningsmessig tjenesteyting.
Arbeidsgiver har ansvar for at risiko blir kartlagt og vurdert, i tillegg til at arbeidsgiver også skal følge opp at tiltak blir iverksatt og at arbeidet utføres på en sikker måte.
- Selv om vi de siste årene har registrert et lavere antall arbeidsskadedødsfall enn tidligere, er hvert dødsfall ett for mye, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim i rapporten. – Ulykker kan og skal forebygges, og det er viktig at alle aktører i arbeidslivet arbeider systematisk for å hindre at ulykker oppstår.
Vollheim forteller at tilsynets analyser av dødsulykkene over flere år viser at det er spesielt viktig å være god på ledelse, risikovurdering, spesifikke tiltak, kompetanse og atferd.
Store og små kjøretøy
I rapportserien «Kompass», har Arbeidstilsynet sett på næringene jordbruk, industri, transport og lagring samt bygg og anlegg. Der skriver de at kjøretøy er involvert i en stor andel av dødsulykkene i alle de fire næringene.
Dette omfatter alt fra store kjøretøy som vogntog, busser og lastebiler, traktorer og anleggsmaskiner til mindre kjøretøy som personbiler, trucker og snøscootere, heter det i rapporten.
Arbeidstilsynet konkluderer med at virksomhetene må prioritere følgende for bedre å forebygge alvorlige ulykker:
• Begrense kognitive feilhandlinger, det vil si begrense feilvurderinger og feil beslutninger, og begrense brudd på praksis eller prosedyrer. Dette kan ivaretas gjennom blant annet god rekruttering, opplæring og oppfølging av arbeidstakere.
• Sikre systematisk barrierestyring med vekt på blant annet faresoner (til fallende gjenstander, kjøretøy og andre maskiner og utstyr), fysiske barrierer (vern eller forrigling på maskiner, vern på anleggsveger og tippkanter, stillas og rekkverk, fallsikringsutstyr, lastsikring), og tiltak for å sikre avstenging av energitilførselen ved vedlikehold av maskiner og utstyr.
• Sikre den tekniske tilstanden og egnetheten ved materialer og utstyr.
• Etablere god helhetlig sikkerhetsstyring med gode risikovurderinger, virksomhetsledelse, planlegging og kompetanse og opplæring. Forebygging av dødsulykker krever at mange elementer i sikkerhetsstyringen er på plass og fungerer.
- De gambler med liv og helse
- Erstatningskravene etter en arbeidsulykke kan være enorme. Bedrifter som har droppet lovpålagte sikkerhetskurs kan få redusert utbetaling og i verste fall få et regresskrav. Situasjonen kan bli ekstra vanskelig for dem som driver et enkeltmannsforetak, sier Hans Christian Trøseid.
- En mye mer alvorlig side er de fatale konsekvensene en arbeidsulykke kan ha. De som ikke sender sine ansatte på sikkerhetskurs, gambler med helsa og livet til folk.
Statens vegvesen, divisjon trafikant og kjøretøy skriver at arbeidsgiver har plikt til å registrere arbeidsrelaterte kurs som annet arbeid. Aktiviteten «annet arbeid» regnes som en del av arbeidstiden til sjåføren og får dermed betydning for hvor mange timer sjåføren har til rådighet til kjøring/annet arbeid og for når sjåføren må avholde hvileperioder.
Det avgjørende er om kurset er obligatorisk og/eller pålagt for utførelsen av eksisterende eller fremtidige arbeidsoppgaver for eksisterende arbeidsgiver.