Et tryggere Europa og velstand gjennom økt konkurransekraft

Kronikk av: Regiondirektør Jon Kristiansen og styret i NHO Innlandet 

Det går en linje fra Innlandet og ut i verden. Og fra utlandet til Innlandet. Fra krigen i Ukraina, handelskrig og en forsterket klimakrise – til løsningene her hjemme. Vi må være proaktive, derfor dro styret og administrasjonen i NHO Innlandet til Brüssel for å få innsikt i de to hovedsakene som nå preger EUs arbeid; et tryggere Europa og velstand gjennom økt konkurransekraft. 

EU har gjennom sin historie blitt formet av kriser, som har vært den viktigste driveren for en dypere integrasjon. Fra 80-tallets pengepolitikk og nedskrivning av den franske francen mot den tyske marken, som til slutt førte til euroen, til statsgjeldskrisen, flyktningkrisen og klimakrisen, har alle disse utfordringene gradvis bidratt til å endre EU gjennom økt politisk integrasjon. 

De siste årenes kriser, som covid-19-pandemien, invasjonen av Ukraina, handelskrig og et teknologisk kappløp i en geopolitisk anspent verden, har imidlertid bidratt til en delvis endring eller styrking av EUs raison d'être (eksistensgrunnlag) ved å løfte den sikkerhetspolitiske betydningen av det europeiske prosjektet. 

I flere tiår har EU, som Norge, hatt fordelen av globaliseringen hvor man støttet seg på hverandre: Russland for energi, Kina for billige varer, råmaterialer (og etter hvert teknologi), USA for sikkerhet og teknologi. Dette har muliggjort at EU i stor grad har kunnet fokusere på intern utvikling. Nå må EU ta mer ansvar og sikre sin egen uavhengighet. 

To viktige stikkord for utviklingen av EU er konkurransekraft og sikkerhet. Bakgrunnen for at disse temaene nå preger alt EU foretar seg, ligger i flere utviklingstrekk som har utfordret EU både internt og eksternt. Konklusjonene og anbefalingene i Draghi-rapporten som har blitt konkretisert i form av et såkalt konkurransekraftkompass. Dette kompasset skal styre politikkutviklingen for å sikre økt konkurransekraft og sikkerhet, med tre hovedmål: snevre inn innovasjonsgapet, avkarbonisering og konkurransekraft hånd i hånd, og begrense avhengigheter og styrke egen sikkerhet. 

Hva betyr dette konkret? EU skal forenkle regelverket for å gjøre det lettere å drive bedrift, sikre økt finansiering, og styrke sin strategiske uavhengighet, med særlig fokus på råmaterialer, teknologi, kritiske medisiner og forsvarsindustri. En ny beredskapsstrategi og intern sikkerhetsstrategi er på plass, og disse er sentrale i den kommende utviklingen av EU som en mer selvstendig og robust aktør i en usikker verden. 

For bedriftene i Innlandet betyr dette at vi må jobbe for et tettere og mer integrert forhold til EU, og samarbeide på viktige områder som i dag faller utenfor EØS-avtalen. Norge har et godt bilateralt forhold til EU, men vi møter flere utfordringer, spesielt knyttet til et betydelig etterslep i implementeringen av EØS-regelverk og behovet for å sikre deltakelse i nye politikkområder som ikke dekkes av EØS-avtalen. Utviklingen i europeisk regelverk og prioriteringer er blitt stadig mer horisontal, hvor politikk og regelverk skal bidra til felles mål: konkurransekraft og sikkerhet. 

Avslutningsvis vil vi komme med en konkret oppfordring til norske aktører: Skal vi lykkes med å styrke Norges fremtidige konkurranseevne og stabile relasjoner i Europa, må vi slutte å se på EØS-samarbeidet som en byrde. Altfor ofte fremstilles EØS-avtalen som en rekke forpliktelser som "pålegges" Norge. Virkeligheten er at EØS-avtalen er en avtale som alle andre: den gir både oss og motparten rettigheter, muligheter og plikter. EØS-avtalen er ikke en meny vi kan plukke fra etter eget ønske. Hele poenget med avtalen er at vi inngår i et forpliktende fellesskap hvor spillereglene gjelder for alle. Det er nettopp gjennom like regler og tilgang til det indre markedet at bedriftene i Innlandet har vokst, konkurrert og skapt verdier. I møte med Europas mange og økende utfordringer trenger vi mer samhandling og forutsigbarhet, ikke mindre.