STILLE OG FLINKE: – Jentene i barnehagen blir rost for å sitte stille og pusle med sitt. De driver mye med finmotorikk og går ut av barnehagen med mye større kognitiv utvikling enn guttene, forteller Hege Bakke Andresen.

– Jentene må kjempe mer for å bli sett

Publisert Sist oppdatert
Da Hege Bakke Andresen fikk jobben som daglig leder i en nybygget privat FUS-barnehage, var målet hennes å ha 30 prosent mannlig bemanning. Å bryte det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret var viktig for henne.

Hvorfor er det så få kvinnelige ledere til tross for at jentene gjør det bedre på skolen? Hege Bakke Andresen, daglig leder i Puttara FUS Barnehage i Kongsvinger, mener ett av svarene ligger i barnehagen.

– Forskning viser at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret starter allerede tidlig i barnehagen, sier Andresen. Hun viser til en studie som ble publisert i 2018, det såkalte Stavangerprosjektet som fulgte utviklingen til over 1000 barnehagebarn i kommunen.

Som daglig leder i en barnehage nettverksleder for tretten barnehager i gamle Akershus/Viken har hun sett det selv også:

Jentene skal være søte og omsorgsfulle, guttene tøffe og sterke

– Det har lett for å bli slik i mange barnehager at de ansatte heier på jentene som sitter stille og perler og leker med dukker. Guttene, derimot, har «lov» til å herje, de har mye større «strikk» for å utfolde seg fysisk. Rart, men slik er det fremdeles i 2024.

I studien av barnehagehverdagen kom det fram kom det frem at mens jenter får oppmerksomhet på utseende, på å være søte og yndige, får guttene applaus på fysiske egenskaper, som å være tøffe og sterke. Jente som ville leke med biler og konstruksjonslek, ble oppfordret til dukkelek. De ble også oppfordret til å vise omsorg, hjelpe de minste barna med å kle på seg og å dekke bordet.

Ubevisste forventninger til kjønn

Jentene må i større grad kjempe for å bli sett, mens guttene blir bekreftet og anerkjent.

Hege er enig med forskerne i at de ansatte ubevisst reproduserer kjønnstypiske stereotypier:

– Vi må jobbe bevisst med holdninger og refleksjon, da de forventninger vi har til oss selv ut ifra kjønn er ubevisste. En kjønnsbevisst pedagogikk er derfor svært viktig, sier hun.

Vi må jobbe bevisst med holdninger og refleksjon, da de forventninger vi har til oss selv ut ifra kjønn er ubevisste. En kjønnsbevisst pedagogikk er derfor svært viktig.

Hege Bakke Andresen

Da Hege Bakke Andresen etter tretten år som styrer i en kommunal barnehage i Eidskog bestemte seg for å bli daglig leder i en nyåpnet FUS-barnehage – en del av en stor barnehagekjede –var målet hennes å ha 30 prosent mannlig bemanning. Det å bryte det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret var viktig for henne:

Ville ansette menn i barnehagen

–Vi hadde få mannlige ansatte i den forrige kommunale barnehagen. Da jeg skulle åpne en ny privat barnehage, ville jeg ha kjønnsbalanse for å gi barna en variert oppvekst med omsorg, lek og læring fra begge kjønn.

Rart, men slik er det fremdeles i 2024.

Hege Bakke Andresen

Heges erfaring er at kvinner jobber mer med omsorg enn menn, mens menn jobber mer med prosjekter.

– Sammen utfyller de hverandre.

Bare ufaglærte mannlige søkere

Hun fikk 250 søkere til 30 stillinger. Ti av stillingene skulle besettes av menn.

– Ingen av mennene var utdannede pedagoger. Vi måtte bistå dem i utdanne seg til pedagoger eller barne- og ungdomsarbeidere. 

I dag har hun 40 prosent menn i barnehagen. Hun sier det fungerer utmerket, akkurat slik hun hadde tenkt det da hun startet barnehagen:

– De kvinnelige ansatte er veldig omsorgsfulle. Det kan selvfølgelig mennene også være, men de tilfører en annen type ting. Menn og kvinner utfyller hverandre, det er bra for barna.

Bevisste på å unngå kjønns-stereotypier

Dette viser seg senere i videregående skole, det er guttene som dropper ut. Senere, når det gjelder å få lederjobber, er kvinnene i motsetning til mennene vant til å vente tålmodig i kø og ikke ta stor plass. Dette avspeiler seg i statistikken hvor kvinnelige ledere er i mindretall.

Hege Bakke Andresen

Hege sier de jobber med holdninger i likestillingsarbeidet i barnehagen, ved å unngå å dele inn barna i stereotypier etter kjønn: - De voksne reflekterer over egen praksis.

Å bryte ned det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret allerede i barnehagen, er viktig for hvordan det går med barna senere i livet, mener hun:

– Jentene vant til å stå i kø og ikke ta stor plass

– Jentene driver mye med finmotorikk og går ut av barnehagen med mye større kognitiv utvikling enn guttene. Dette viser seg senere i videregående skole; det er guttene som dropper ut. Senere, når det gjelder å få lederjobber, er kvinnene i motsetning til mennene vant til å vente tålmodig i kø og ikke ta stor plass. Dette avspeiler seg i statistikken hvor kvinnelige ledere er i mindretall.

Selv har Hege Bakke Endresen bred ledererfaring: Da hun var styrer i en kommunal barnehage i Eidskog, var hun samtidig barnehagekoordinator og prosjektleder til prosjektutdanning. I dag sitter hun i Eidskog kommunestyre og leder Kontrollutvalget.

 Barnehager skal aktivt fremme likestilling. Dette er nedfelt i FNs barnekonvensjon, barnehageloven, rammeplan for barnehagen og diskrimineringslovverket.

Powered by Labrador CMS