Kompetansepolitikk er distrikts- og næringspolitikk

En av de viktigste jobbene lokalpolitikerne må gjøre etter valget, er å sikre nok kompetente fagfolk lokalt og på fylkesnivå. Hvis ikke de klarer det, kan det bli katastrofalt for bedriftene. Det vil ramme særlig distriktene i Innlandet og de lokale bedriftene.

Kompetanse- og utdanningspolitikk er distrikt- og næringspolitikk.
To av tre bedrifter oppgir i NHOs kompetansebarometer å ha et udekket kompetansebehov, størst er bedriftenes behov for folk med fagbrev. Det hviler et stort ansvar på fylkespolitikerne som styrer fylkets videregående skoletilbud.
Er ikke de flinke nok til å lytte til bedriftenes behov for å få tak i folk med riktig kompetanse, kan det i verste fall bety kroken på døren for mange bedrifter.
Norge har en godt utdannet befolkning, likevel mangler vi mye kompetanse, spesielt yrkesfaglig kompetanse. Tar ikke politikerne grep nå, kan mangelen på fagfolk blir en brems for det grønne skriftet.

Bedriftene skaper liv i bygd og by.
Det er også i distriktene at behovet for yrkesfaglig kompetanse er størst. Skal vi opprettholde arbeidsplasser over hele Innlandet, må bedriftene få tak i nok fagfolk. Hele sju av ti NHO-bedrifter i landets om lag 100 minst sentrale kommune hadde behov for ansatte med fagbrev eller tilsvarende, viser vårt kompetansebarometer. Det er med andre ord bedriftene spesielt i distriktene det går hardest utover om fylkeskommunen ikke sikrer nok lærlinger og fagarbeidere.

På den ene siden mangler stadig flere bedrifter lærlinger, på den andre siden er det hvert år mange unge folk som mangler læreplass.
Dette er et stort problem for samfunnet og ikke minst for den enkelte som står uten læreplass. Det viktigste politikerne kan gjøre for å unngå at folk står uten læreplass og bedrifter uten lærlinger i årene fremover, er å få til et bedre samsvar mellom utdanningsprogrammene og behovet for lærlinger. For det behovet er der.
Ifølge NIFUs estimat i NHOs kompetansebarometer manglet NHOs medlemsbedrifter 2 600 lærlinger i 2022. Å tilby en utdanning til elever innenfor fag der det ikke er læreplasser til elevene etter to år, er uansvarlig når vi vet hvor stort behov det er for kompetanse og hvor viktig fullføring av videregående opplæring er for deltakelse i arbeidslivet.

Rett før sommeren ble ny opplæringslov vedtatt i Stortinget.
Der slås det nå fast at samfunnets behov for kompetanse skal tillegges stor vekt ved dimensjonering av videregående skole. Med andre ord må fylkespolitikere aktivt ta stilling til hva bedrifter og offentlig sektor trenger av kompetanse når de beslutter hvilke linjer som skal tilbys og i hvilket omfang. Dette er bra, dette gjør at ungdom kan begynne på videregående med en større trygghet og mindre risiko for å stå uten læreplass. Dette arbeidet gjøres ikke i et enkelt vedtak, men trenger at fylkeskommunen kontinuerlig kartlegger behov og innhenter et godt kunnskapsgrunnlag før de beslutter hvilke linjer som skal opprettes og legges ned.

Så kjære dere som etter valget i september skal være våre fylkespolitikere: Husk at god kompetansepolitikk også er god distrikts- og næringspolitikk.