OVERSKUDD I VÅLER OG NORD-ODAL , UNDERSKUDD I EIDSKOG, GRUE, SØR-ODAL OG KONGSVINGER: Tallene er i GWh og viser differansen mellom produksjon og forbruk. Våler har et overskudd i det produksjonen er på 325 og forbruket på 98. Eidskog, Grue, Kongsvinger og Sør-Odal har alle underskudd, mens Nord-Odal har overskudd på kraft.

– Vi kan ikke overlate dette til Vestlandet

Publisert Sist oppdatert

Norge og Innlandet kan få underskudd på kraft. I Innlandet står 15 kommuner for over 70 prosent av kraftproduksjonen i regionen. 23 av kommunene har for lite kraft.

Det årlige strømforbruket i Norge er for tiden på om lag 140 terawattimer (TWh). Statnett anslår at dette vil øke til 178 TWh i 2030 og til 220 TWh i 2050. 

– Innlandet trenger å øke krafttilgangen for å få energi nok til bedriftene, til husholdningene, til digitaliseringen og til klimaomstillingen i transportsektoren og næringslivet. Vi kan ikke overlate denne jobben til Vestland, Agder og Rogaland. Vi må gjøre noe selv, sier regiondirektør Jon Kristiansen i NHO Innlandet. 

– Kommunene må ta grep

Nye beregninger viser at det er store forskjeller i kraftbalansen blant Innlandets kommuner. 23 har et kraftunderskudd, mens 15 kommuner står for over 70 prosent av kraftproduksjonen i Innlandet. 

– Hver enkelt kommune må ta diskusjonen om hva de kan bidra med i utbygging av mer fornybar kraft. Regjeringens strømprisutvalg har konkludert med at det viktigste vi kan gjøre for å kunne ha lave strømpriser er å sørge for kraftoverskudd. Da må vi øke tilgangen på fornybar kraft.

 – Her må mange kommuner ta grep. Vi ønsker strømregninger folk og bedrifter kan leve med. I tillegg handler det om å ta vare på eksisterende arbeidsplasser og å legge til rette for nye bedrifter. Industrien i Innlandet har store ambisjoner om vekst og å bidra i det grønne skiftet. For å lykkes trenger vi mer fornybar kraft, sier Kristiansen.

Powered by Labrador CMS